Kneet er fortsatt vanskelig å ha med å gjøre - litt for mye trening gir svismerter og det skal ikke mye til for å skjønne at vi fortsatt snakker hopperkne. Påska står for tur, og det blir spennende å se hva jeg får utrettet. Noen toppturer blir det nok, men så må jeg ta den sure svi etterpå. Får håpe jeg ihvertfall er i slag til å ta noen koseturer med Helene i pulk innimellom toppturer. Det blir Bjorli i første del av påska, og Fjellsetra den siste uka. Har vært hos fysio ukentlig og fått behandling for muskelknuter rundt kneet, og det har hjulpet meg såpass at syklinga ser ut til å fungere ok - ihvertfall i en god time av gangen, men også der kommer svien om jeg presser meg for hardt.
Etter operasjonen startet jeg på opptrening med Giske hos Frisksenteret, men etter 12 uker avbrøt jeg dette pga smerter. Kontroll hos NIMI viser at jeg fortsatt har Jumpers Knee, og at treningen har vært for hard. Jeg ble satt på drop-squat og det anbefaler jeg ingen å kjøre som trening etter operasjon - alt for hardt. Rolig eksentrisk trening hadde kanskje gitt meg et ok kne, men akkurat nå ligger det fortsatt litt forandringer i festet. Operasjonen har nok fjernet 70% av det skadde vevet, men jeg kjenner svismertene fortsatt til tider. Akkurat nå blir det å kun bedrive sykling som fungerer ok - samt lettere eksentrisk trening etter hvert. Konklusjonen er å ta symptomer på Jumpers knee seriøst fra dag 1. Håpet er noen toppturer mot påsketider.
Etter mange år med plager la jeg meg under kniven i håp om å bli kvitt smertene i venstre kne. Daljord ved NIMI delte patellasenen og fjernet fettpute, samt vev i dypet av patellasenen som tydelig var skadet. Dermed vil mye av høsten bli tilbrakt som sofapotet, med opptrening ettersom smertene tillater det. Målet er å ta sin første joggetur i januar, og ellers trene mye eksentrisk styrke sammen med fysioterapeut fremover. Passet fint å ta det nå som Alice er inne i siste intensive rugeperiode. Blir spennende å se om jeg kommer med på ski i særlig grad i vinter - målet er alpetur i februar (om jeg får lov....)
Vi satt lenge på gjerdet og ventet på hvor snøen ville falle. Vi satset til slutt på Courmayeur og natten før vi kom falt det 30 cm snø. Andre dag snødde det nye 40 cm og med det traff vi midt i blinken nok en gang med våre sjansebilletter. Italia innbyr ikke til afterski, og det var et savn - så neste gang blir det nok lenger nord i alpene. Maten burde være god, men anti-pasten felte to av oss. To dager hvor en viss draug var vår beste venn.... Siste dag tilbrakte vi i imponerende Chamonix - stupbratt dal og mange undres nok hvordan det i det hele tatt er mulig å stå på ski der. Sol og lunsj i bakken var en perfekt avslutning. Vi har nå lagt ut noen bilder!